OM BRUK AV PULSMÅLER I TRENING

Jeg stilte spørsmålet til en gammel kollega, som red de største feltrittene i England omkr. 1950, om de brukte pulstelling ved deres trening av hest den gang. Og svaret var "of course". Men den gang måtte de bruke stetoskop eller telle ut fra den puls de kunne kjenne.

Det nye ligger i enkel elektronisk overvåkning av hestens puls.

I 1998 kom Polar med pulsmålerutstyr laget spesielt for hest, og som har en sterk grad av nøyaktighet og pålitelighet sammenlignet med avansert EKG-utstyr. Tidligere måtte vi klare oss med utstyr laget for menneske og tilpasse det til hest. Dette hadde en viss grad av unøyaktighet spesielt i området rundt 120 slag pr. min, idet mennesket og hesten har forskjellige EKG-mønstre. Med dagens utstyr er ikke dette noe problem.

Erfaringen med økt bruk av pulsmålerutstyr er at det blir mer bevissthet omkring begrepene intensitet og varighet.

Spørsmålene blir mer spesifikke:

• Hva slags intensitetsnivå, dvs. hvor hardt skal jeg kjøre, og hvor lenge?
• Hvor lange skal dragene i intervallene være?
• Hvor mange intervaller skal jeg kjøre?
• Hvor lange skal pausene i intervallene være?
• Hvor lang skal oppvarmingen være, og hvor hard?
• Hvor lenge skal jeg skritte hesten etterpå ?
• Skal den skrittes eller jogges, og på hvilket pulsnivå ?

Gjennom dette får treningen en ny dimensjon. Diskusjonen omkring trening blir mer relevant og det blir mer bevissthet rundt planleggingen av treningen over tid.

Erfaringen mange gjør seg når de prøver ut pulsmålerutstyr, er at de blir forskrekket over hvor hardt de har trent. Da spesielt i motbakker, og hvor lite bevisste de har vært på hestens puls. Avhengigheten til pulsmåleren blir stor, men nå som utstyret har blitt så enkelt å bruke, og ikke minst rimelig, er ikke dette noen ulempe.

Kombinasjonen hesteferdighet/kjøreferdighet/rideferdighet, klokke, intuisjon og pulsmåler gir resultater!