Den Empatiske Terapeuten

På Gran på Hadeland har 18 hester nettopp gått til ro. Kveldsfôret er gitt og lysene slukket. Det tar Morten Antonsen bare et halvt minutt å komme seg hjem til seg selv. Hest har lett for å bli en livsstil.

- Jeg har hatt hesteinteresse fra jeg kunne gå…var jeg elleve måneder da tro? Morten Antonsen ler. Han er utdannet fysioterapeut, og har studert ved Norges Idrettshøyskole (NIH) i tillegg. I 25 år har han drevet med trav og terapiriding.

Trav som hobby

- Det var faktisk terapiriding jeg begynte med først. Jeg avlet frem de første traverne fra terapihoppene mine. Hestene mine jobber som terapihester, traven er hobbyen deres, forteller Antonsen.

Fredag 14. juni 2003 kan du møte Morten Antonsen på den stor fagdagen for hestenæringen. På vårt seminar ”Hest og Helse – et trygt bein å stå på for ridesentre og større staller?” skal han fortelle om egne erfaringer.

Mangedelte oppgaver
Det er tilbud om terapi til veldig ulike grupper hos Antonsen. Han forklarer at ettersom Hadeland er et lite sted, kan man ikke spesialisere seg. Her er det et bredt spekter av skader, og ikke nødvendigvis så mange av hver type. Det er for eksempel ikke slik at man behandler fem slagpasienter, men heller en med slag, en med epilepsi, en med hofteproblemer og en med en høy nakkeskade. Hesten er et virkemiddel i fysioterapeutisk sammenheng, et slags ”arbeidsredskap” på en måte. Antonsen og hestene hans behandler både medfødte og ervervede skader, både fysiske og psykiske problemer. Han får inn pasienter med konsentrasjonsvansker, angst, schizofreni og hyperaktivitet. Det er både barn og voksne, men felles for dem alle, er at de får en tett oppfølging.

- Jeg har to lønnede ansatte til enhver tid, og dersom pasientene har spesielle problemer, kommer de gjerne i følge med en behandler som kjenner til deres behov. Det er også viktig å få med at når de er på sitt dårligste, kommer de selvfølgelig ikke hit, sier Antonsen.

Stimulerende
- Hva er det som er så spesielt med hesten som terapeut?
- Det er veldig mange ting. En side ved det, er at hesten er et stort dyr som det gir sterk glede å kunne mestre. En annen ting er det mer fysiske. Bevegelsen i hesten stimulerer både leddsans, berøringssans og stillingssans.

- Psykisk kan hesten virke angstdempende, og for eksempel ved seksuelt misbruk kan den gi en ikke provoserende fysisk nærhet. Å være rundt hester kan også virke konsentrasjonsstimulerende og skjerpende, forteller Antonsen.

”Arbeidshester”

Hestene til Antonsen er altså aktive travere, men det er på ”fritiden”. Så en vanlig dag for dem ser ikke helt ut som den ville gjort i en stall på Bjerke.

- Hestene mine fôres tidlig, forteller Antonsen. De er på jobb fra åtte om morgenen og tar imot grupper på alt fra en til seks personer. Arbeidet de gjør er krevende, og de er på jobb til fire om ettermiddagen.

Lynne
- Så hva kjennetegner egentlig en god terapihest?
- Først og fremst er det viktig at de har et godt lynne. De må være blide og livlige, men lydige og kontrollerbare. På den ene siden må de være veldig mottagelige, men det er også en del ting de må ”stenge ute”. Hester som brukes i terapi må ha en unik evne til å vurdere hvilke stimuli de skal ta hensyn til og hvilke de skal ”overse” i ulike situasjoner, forklarer Antonsen. Han illustrerer med et eksempel:

- Hestene våre skal kunne jobbe vanlig, søke ned til bittet og bøye seg riktig og så videre. Men dersom det sitter en pasient på ryggen deres som plutselig får et anfall som innebærer spasmer, og dermed kommer helt i ubalanse kan de ikke reagere på dette. Å skille disse situasjonene må de klare ved hjelp av nonverbal kommunikasjon. Og det klarer de. De KAN faktisk skille ut de som har stort behov for omsorg. Det er klart at det er visse andre kvaliteter i forbindelse med eksteriør og bevegelse som er ønskelig. Et høyt mankepunkt og et godt skritt for eksempel, men dette er perifert i forhold til lynne. Hesten må først og fremst være blid og til å stole på.

Det er ikke alle hester som kan bli terapihester. Antonsen har en hoppe selv som han ikke bruker. Han er veldig fornøyd med henne som avlshoppe, hun har god avstamning og et veldig godt eksteriør, men hun er ikke lydig nok. Antonsen tror mye av det skyldes at grunndresseringen ikke har vært god nok.

Den skal tidlig krøkes
For det er viktig å begynne utdannelsen som terapeut i ung alder.

- Folunger kan brukes til terapeutiske oppgaver selv om de ikke blir ridd. De kan stelles og leies på tur….de kommer hjem alene av og til, men det er en del av læringen, ler Antonsen. De går med mor til de er 1 år. Hingstene brukes også i terapikjøring.

- Ungene elsker kjøring, vi bruker det som en slags belønning. Også psykisk utviklingshemmede får mye glede av det. Det er også et alternativ ved fysiske skader. Dersom pasienten har høye nakkeskader eller en vond hofte som gjør at det er smertefullt eller ugunstig å ri, kan de heller være med å kjøre. Jeg har også hyperaktive barn som kan roe seg veldig, spesielt en gutt som jeg ser en utrolig virkning på. Da kan jeg også kjøre alene med ham, forteller Antonsen.

- Faglig tyngde
Han er opptatt av at dersom man benytter seg av et virkemiddel må man vite hvordan man skal bruke det, uansett hva det innebærer. Faget må ligge i bunnen, det er ikke bare å bli grepet av følelsen av hest og barn. Derfor kreves det av fysioterapeuter som vil jobbe innen terapiriding at de også har svært gode hestekunnskaper. Det eksisterer en etterutdanning for fysioterapeuter som ønsker å drive med denne formen for terapi. Man kan selvfølgelig drive med riding som terapi uten å ha utdannelsen, men man kan ikke kalle seg fysioterapeut. En fysioterapeut har hatt flere år med sykdomslære, de kan lettere gjenkjenne årsak og mulig forløp. Og ikke minst, de kan sette realistiske mål for pasienten. Formaliseringen er viktig, mener Antonsen. Den sikrer til en viss grad beskyttelse. Men det finnes selvfølgelig andre måter å bruke hesten som virkemiddel enn akkurat fysioterapi.

- Jeg har ikke noe imot at andre gjør det jeg gjør så lenge de vet hva de driver med, men det er viktig å ha kompetanse, understereker han.

- Man blir kanskje litt mer ydmyk med utdannelse, sier han ettertenksomt.

Ikke åtte timers dager
- Kan man leve av å drive med terapiriding?
- Det er klart det er kostbart å ha så tett oppfølging på pasienter, og generelt er økonomien nok ikke den beste. Jeg kan leve av det fordi jeg kjøper ingen tjenester, og jeg bor her på stedet. Dessuten går jo mine hester også i travløp, og de er flinke. Men man legger ikke jobben fra seg. Det blir en livsform som en trives med. Jeg kan høre hestene mine snu seg om natten.

Mellom krabbing og gåing
- Hvilke resultater ser man av terapiriding?
- Vi baserer oss på mestringsopplevelsen når det gjelder å drive med hest. Terapiriding er ikke bare oppadstrekking av armer på hesteryggen. Det er også stell og oppsaling og alt det andre. Så det viktigste resultatet kan man si er at de føler at de lærer å mestre hesten. Ellers vet vi jo at riding befinner seg på den motoriske utviklingsstigen et sted mellom krabbing og gåing.

- Vi hadde en gutt med Downs syndrom her som ikke hadde utviklet det diagonale krabbemønsteret, han bare dro seg fremover. Man ser også hos voksne med Downs syndrom at diagonalmønsteret ofte er underutviklet. Etter å ha vært her bare tre ganger hadde denne gutten mønsteret inne. Det er selvfølgelig ikke mulig å si noe sikkert om årsaken, det kunne for eksempel være at han naturlig ville ha utviklet egenskapene uansett. Men likevel, når mennesker spør når man eventuelt skal starte med terapiriding, tror jeg at man ikke kan starte for tidlig.

- Det gjøres en del ”case studier” vitenskapelig i forbindelse med hesten som terapeut, og det kommer stadig frem at hesten er et dyr som viser en stor evne til empati. Det sies at på hesteryggen glemmer du ikke bare dine virkelige, men også dine innbilte bekymringer, sier Antonsen.

 

Teksten er hentet fra www.hest.no