Morten Antonsen var foredragsholder for 19 deltagere på kurset, som besto av en fin blanding av teori og praktisk bruk av pulsmåler.

To av deltagerne stilte med egen hest, som ble påmontert pulsmåler. Disse fikk et treningsjobb i banen, og hestenes pulskurver ble analysert. Vi fikk også se pulskurver fra forskjellige treningsøkter til flere andre hester.

Sommeren 2008 var Claire Leleu foredragsholder på vårt seminar om puls og lactatmålinger. Hennes hest Nouba du Saptel følger et treningsopplegg basert på puls og lactatmålinger, dette gir resultater.

Med dagens moderne teknologi er det enkelt å finne hestens melkesyreterskel.
Nødvendig utstyr:

• Polar pulsmåler med fartsmåler
• Polar Equine Software
• Utstyr for bloduttak
• En enkel melkesyremåler (Lactate Pro, Accutrend, Scout)
• STIGRA Programvare (www.horseandtraining.com)

Det har vært en voldsom respons på artikkelen i Trav og Galopp-nytt, om den franske fysiolog og veterinær Claire Leleu.

Claire driver en praksis, hvor hun tester ut hestens melkesyrenivå under visse belastninger, for å finne melkesyreterskelen.

Det er slutt på den tiden da hesten ble tatt ut av tømmerskogen, gitt 14 dager fri, og vant løp. Både innen humanidretten og hestesporten har kravene til prestasjon blitt enormt store. Det er ikke lenger slik at det å prestere under 1.20 som varmblods eller 1.30 som kaldblods er en prestasjon som blir omtalt i rosende vendinger. For dagens hestesport krever det at treningen blir lagt opp på idrettsvitenskapelig høyt nivå.

Rir du hesten i vanlig bakkearbeide for å mykgjøre og korrigere? Hvilken treningseffekt har dette i forhold til å holde hesten din i form?

Mange hester og ponnier som deltar i sprangkonkurranser er sannsynligvis for dårlig kondisjonstrente.

Det er ikke bare endrede avstander og brutte linjer i omhoppingene som gjør at det rives/gjøres feil på de siste hindrene, men også hestens (og rytterens) kondisjonsnivå.

Ønske om å kombinere bruk av pulsmåler og testing av melkesyre/lactat er sterkt tilstede hos flere og flere som trener hest.

Den hest som har det høyeste oksygenopptaket, en optimal teknikk og som evner å utnytte denne i en løpssituasjon, er den beste hesten!

Så lenge mennesket og hest har fungert sammen i arbeid, krig og lek, har mennesket vært opptatt av hvordan hesten skal trenes. Teori har alltid kommet etter erfaring, og kunnskap om at hjertets frekvens øker med økende belastning har vært kjent siden Xenofons tid (430 f. kr.) At det er et lineært forhold mellom intensitet og puls er heller ingen ny oppdagelse.

Ulikt fra mennesket, er det ikke noe samsvar hos hesten mellom endrede hvilepuls og bedret yteevne. Det er ikke slik at en lavere hvilepuls indikerer bedre form. Det har ikke noe for seg å sammenligne den ene hests hvilepuls med den annens. Reell hvilepuls er vanskelig å måle. Da må en bruke mottaker med minneverk, og la hesten ha på utstyret gjennom natten.

Hva vet vi om hestens pulsnivå under et travløp? Siden 1996 har jeg tatt opp en rekke pulskurver under travløp. Et løp av Stri på Bjerke Travbane 7/8-96, viser et typisk mønster, forteller Morten Antonsen.

Makspuls er det høyeste antall slag hestens hjerte kan slå pr minutt. Dette er arvelig betinget, er ikke trenbart dvs. at det er konstant, og det forteller ikke noe om hestens yteevne.

Ved å bruke en pulsmåler med minneverk og overføringsmulighet til PC, har en et godt verktøy for å se selv og vise andre hva som er gjort ved ei treningsøkt. En avspilt pulskurve er et godt utgangspunkt for å diskutere såvel plan som gjennomføringen av ei økt.

Et travløp er helt klart et høyintensitetsarbeide, opp mot maksimal puls. Det blir produsert store mengder melkesyre, som det er hensiktsmessig å omdanne til glykogen/sukker ved å arbeide hesten på et visst intensitetsnivå en viss tid umiddelbart etter konkurransen. Det samme gjelder etter enkelte treningsformer som f.eks. distansearbeide, hurtigarbeide, kortintervaller, langintervaller - arbeide med høy intensitet i området 85-95 % av maksimal hjertefrekvens.