www.equus-sport.no

PULSMÅLER FOR OVERVÅKING OG STYRING AV TRENING


Ved å bruke en pulsmåler med minneverk og overføringsmulighet til PC, har en et godt verktøy for å se selv og vise andre hva som er gjort ved ei treningsøkt. En avspilt pulskurve er et godt utgangspunkt for å diskutere såvel plan som gjennomføringen av ei økt.

Nedenfor viste studie, gjennomført av Jan Reinertsen i 1998, viser tre treningsformer utført av en hest med makspuls 232 slag pr. min.

Kortintervall:

  • 7,5 min. med 30 sekunder hurtig trav på bane.
  • 25 sek. joggepause mellom dragene.
  • Deretter 5 min. skrittepause.
  • Nye 7,5 min. med hurtig trav i 30 sek. og 25. sek jogg.

Øvre pulsgrense ble satt til 187 slag pr. min. Ønsket pulsfall i pausen ble satt til 20 slag.

 

 

 

 

 

 

Den neste er et bakkeintervall, som ble gjort på følgende måte:

  • oppvarming på ca. 140 slag pr. min. i 15 min.
  • 5 drag i motbakke med øvre pulsgrense satt til 187 slag pr. min.
  • Skritt tilbake til utgangspunkt.
  • Deretter 20 minutter skritting.

 

 

 

 

 

 

Langintervall:

  • 3 min. trav på fastsatt øvre pulsgrense 187 slag pr. min.
  • Rolig trav i pausen på 60 % av makspuls (ca. 140 slag pr. min.) i 3 min.
  • Gjennomføres 3 ganger.
  • 3 minutter rolig trav avsluttningsvis.
  • Deretter 15 minutter skritt.

 

 

 

 

 

 

Kommentaren etter studiet var at "Arbeidet er godt utført som planlagt".

Hensikten med studiet var å se om stallansatt gjennomførte treningen slik som trener hadde lagt opp til at den skulle være, og i dette tilfelle gi den ansatte en positiv tilbakemelding.

Jeg ser for meg at denne formen for undersøkelse ikke bare kan være hensiktsmessig å anvende for en trener i forhold til ansatte, men også for veterinærer som skal finne ut av årsakssammenhenger rundt en skadet hest.. La hesten bruke pulsmåler ved all trening i en uke, les av arbeidet den har utført, og du vil raskt se hva en mulig årsak til skaden er.