Hva er melkesyreterskel og hvorfor skal den måles?
Alle har sett idrettsutøvere bli stive i konkurranser og miste teknikken og kanskje pallplassering. Dette skyldes at melkesyremengden i musklene har blitt for stor.
Det samme gjelder hester.
Melkesyreterskel kan forstås som det øyeblikket i en treningsøkt eller konkurranse der hestens muskulatur går sur og hesten blir stiv.
 |
| Melkesyreterskel - godt trent vs dårlig trent |
En dårlig trent hest vil ha melkestyreterskel på en lavere puls (uavhengig av makspuls), mens en godt trent hest vil ha melkesyreterskel på en høyere puls (uavhengig av makspuls). Det er derfor viktig å trene hestens evne til å arbeide intenst over lang tid uten å produsere for mye melkesyre.
Trening av kondisjon er nesten synonymt med trening av hjertes pumpekapasitet og dermed hestens evne til å prestere på høyt intensitetsnivå i f.eks konkurranser. Trening på for lavt nivå eller for høyt nivå gir ikke ønsket effekt (bedre hjertets pumpekapasitet).
Erfaring viser at det gir god effekt å trene helt oppunder melkesyreterskelen som er definert som 4 mmol melkesyre pr liter blod. Når mengden av melkesyre i musklene kommer over et visst nivå, vil den skape en smerteopplevelse og gi hesten problemer med den tekniske gjennomføring av travsteget.
Riktig trening resulterer i at hestens melkesyreterskel høynes. Det vil si at den kan løpe raskere over lengre tid. Det bør gi bedre resultater.
 |
| Pulsarbeide i Polar Equine-programmet, hvor gjennomsnittpuls og gjennomsnittfart er beregnet på alle de 3 testarbeidene. |
Metoden som anvendes:
Testen gjennomføres på bane eller rettstrekk ved å kjøre eller ri i trav eller gallopp ved 3 omganger på 3 minutter hver med så kort pause i mellom som mulig. De tre omgangene skal være under, på og over antatt terskel (se eksempel på fart nedenfor):
Eksempel - kaldblods i løpsform med rekord på ca 1.30,0
- omgang: 1.50,0
- omgang: 1.45,0
- omgang: 1.35,0
Eksempel - varmblods i løpsform med rekord på ca 1.18,0
- omgang: 1.35,0
- omgang: 1.30,0
- omgang: 1.25,0
 |
| Lactatverdiene for arbeidene er henholdsvis 2,7/4,4/9,8 mmol/l |
Mellom hver omgang skal det tas blodprøve og for hver start/stopp settes en mellomtid på pulsklokka.
Melkesyrenivået i blodet analyseres med lactatmåler.
Arbeidet som er lagret på pulsmåleren legges inn i Polar Equine der gjennomsnittspuls og fart vises. Lactatverdi legges inn sammen med gjennomsnittspuls og -fart i STIGRA-programmet og nivået for melkesyreterskel beregnes.
Resultatet du får i STIGRA vil fortelle deg hvilket pulsnivå du bør trene på fremover for å oppnå best mulig effekt på kondisjon. Med styrt og kontrollert trening puls svarende til 4 mmol, 3 ganger pr uke i en måned vil hesten sannsynligvis ha oppnådd en endring av sin melkesyreterskel og du bør derfor gjøre en ny test for å fastsette hvor intenst din hest bør trenes den påfølgende måneden.
Etter å ha gjennomført testen en gang har man erfaring om man ved senere gjennomføringer bør legge seg på et annet nivå med høyere eller lavere fart. Testen er ikke hardere enn et vanlig intervallarbeide og kan ved behov gjentas i løpet av noen få dager.