Kvinnen bak hemmeligheten

Claire Leleu har med sin veterinærtittel og doktorgrad i treningsfysiologi den faglige delen i orden for å skreddersy treningsopplegg for sportshester. Allerede under veterinærstudiene fattet hun spesiell interesse for treningsfysiologiske prinsipper, da hun assisterte en veterinær som arbeidet med dette. Leleu har perfeksjonert det hun den gang plukket opp. Nå, ti år senere er hun den eneste veterinæren i Frankrike som jobber med treningstesting av sportshester. Målemetoder for å ha kontroll på hestenes treningsmessige utvikling danner basisen i opplegget hennes.

Det er framfor alt pulsmåling og laktat-tester (melkesyrenivå i blodet) i forbindelse med trening som ligger til grunn. Dette i seg selv er ikke revolusjonerende. Trening med pulsmåler er ikke nytt i hestekretser, og laktat-testing gjøres her til lands av blant andre Morten Antonsen og galopptrener Rune Haugen som en del av rutinen i treningen av deres hester. I motsetning til de to nordmennene, driver ikke Claire Leleu med trening av hest. Hun er først og fremst vitenskapskvinne. Claire har treningstestet over 2000 hester og bearbeider alt materialet i sitt avanserte datasystem. Dermed sitter hun på svært mye interessant statistikk og studier utført på framfor alt travhester.

Trening med pulsmåler er en objektiv måte å bedømme intensiteten i treningen. Dagens pulsmålerutstyr kan man få så avansert som man ønsker. GPS som registrerer hele treningsturen til hesten, inkludert hver sving eller bakketopp, er det nyeste. Fram til GPS-systemet nylig ble lansert, har det vært vanlig å bruke pulsmåler og fartsmåler sammen. Det vil si at et belte rundt hestens mage registrerer hjertefrekvensen under trening, og kusken eller rytteren har på seg en klokke som registrerer dette. I tillegg vil fartsmåleren fungere som et speedometer. Med infrarød overføringsteknikk vil all informasjonen enkelt kunne overføres til et dataprogram. Slik kan enhver som trener hest i etterkant se hvordan ulike hester har trent, enten de har kjørt selv eller ikke. Det er nyttig for trenere som ikke har tid til å kjøre alle hestene selv.

Claire Leleu anbefaler lange intervaller (2-3 minutter i en konkret hastighet, 2-3 minutter lett jogg, og så gjenta prosedyren to ganger til) tre ganger per uke. Her skal hestene ligge på laktatnivå 4. Laktatnivå angir mengden melkesyre i blodet. For å finne ut hvor fort hver enkelt hest skal løpe for å oppnå ønsket nivå, tester Claire Leleu hestene med den standardiserte treningstesten V4. Med denne testen finner man ut hastigheten som en hest presterer når laktatnivået er 4 millimol/liter blod.

Dette laktatnivået tilsvarer den såkalte melkesyreterskelen. Dette er en teoretisk verdi der man anser at man har optimal aerob (forbrenning med oksygen) treningseffekt ettersom kroppen klarer å kvitte seg med melkesyre inntil dette nivået. Overstiger man en slik grense, hoper laktat seg opp, og kroppens reservesystem setter inn. Oksygenet strekker ikke lenger til. Reservesystemet er således anaerobt. Forbrenning uten oksygen er lite energieffektivt og kan ikke hindre at melkesyren stadig stiger hvis intensiteten i arbeidet opprettholdes. Av den grunn anses trening på laktatnivå 4 som det optimale om man vil trene mest mulig effektivt aerobt.

Leleu tester hestene hver måned. Under normale forutsetninger vil hestene ha forbedret seg fra gang til gang. Derfor må treningshastigheter for kommende måned fastsettes på nytt hver gang hesten blir testet. Selve testen går ut på at hestene kjøres i tre minutter i en spesifikk hastighet, vist på fartsmåleren som er montert på sulkyen. Dette gjentas to ganger, og for hver gang økes farten. Blodprøver tas etter hver omgang for å registrere laktatnivå. På denne måten får Leleu et godt bilde av hvor hestene står utholdenhetsmessig. Det danner grunnlaget for hvor fort hun anbefaler at hestene skal gå i trening den påfølgende perioden. Leleu er også tilhenger av at hestene spisses før løp med hurtigarbeider som overstiger melkesyregrensen. De trenes da anaerobt. Hester kan i løp få melkesyreverdier opp i fra 20 til 40 mmol/l, altså opp til ti ganger over melkesyregrensen på 4!

Det kan være verdt å påpeke at Claire Leleus treningsanbefalinger i praksis ikke er enkle å følge, i alle fall ikke under norske forhold. Å kjøre hestene i langintervaller i 2-3 minutter på helt jevn hastighet, krever at man har flatt underlag, helst en bane, og at underlaget ikke er tyngre å løpe på fra den ene dagen til den andre. Kjører man i kupert terreng, vil man ikke kunne holde samme hastighet i bakkene, og er underlaget tyngre enn den dagen man testet hestene, vil de få høyere puls og mer melkesyre selv om farten holdes på riktig nivå. I Frankrike er det vanlig at hvert eneste lille treningssenter har tilhørende bane, som prepareres daglig. Derfor er dette systemet gjennomførbart der. Treningen Claire Leleu anbefaler er bygd på teoretiske prinsipper. For mange blir dette «overstyring» med lite slingringsmonn. - Jeg vil understreke at mine treningsteorier må brukes som grunnleggende retningslinjer. Siden må man avveie dem mot andre faktorer som for eksempel hestens psyke og variasjoner i treningsforhold, understreker Claire Leleu.

Claire Leleu er vant til å bli møtt med skepsis og konservativ tankegang hos franske trenere. Flertallet har vært heller lunkne til å bli fortalt av en «jentunge» hvordan de skal optimalisere treningsopplegget. Det kan de best selv! Vi fikk overtalt Claire til å navngi noen hester hun har testet. Selv om hun ba oss ikke offentliggjøre navnene, er det flere internasjonale travstjerner og en lang rekke Prix d´Amerique-deltakere som har fått formen sin testet og treningsopplegget skreddersydd etter rådgivning fra unge frøken Leleu. - Problemet er å få trenerne til å følge opp treningsmetodikken i det daglige. Det er ikke til å komme fra at dette krever ekstra tid, og ikke minst at de som jobber på stallene og trener hestene lærer seg å bruke puls- og fartsmåleren ordentlig. Selvsagt må man ikke være pinlig nøyaktig for å få resultater av å bruke måleredskapene, men det er bare noen få staller som klarer å følge opplegget så nøyaktig at det kan brukes som holdbart statistisk materiale i min database, påpeker den sympatiske veterinæren.

Her kommer det tette båndet til Geslin-stallen inn. Pascal Geslin og Leleu kom i kontakt da hun begynte å teste hans stallhester. Geslin så hvilket utbytte han hadde av hennes opplegg og la mer og mer vekt på hennes prinsipper i treningen av hestene. Dette ga også Leleu en unik mulighet til å følge en stall tett opp og prøve ut nye metoder. Hun utdyper: - Her veies alle hestene til samme tidspunkt hver morgen før fôring. Det gir treneren en oversikt over hvor mye vekt hestene taper i forbindelse med løp, og hvor lang tid det går før de er tilbake til utgangsvekten sin. I tillegg kan man se vektutviklingen hos unghestene, sier Leleu, som i motsetning til mange av sine landsmenn snakker flytende engelsk.

- Nouba du Saptel er ti kilo lettere nå enn da hun startet i Prix de Bretagne før jul, Da var hun for tung, men vi regnet med å trene det av henne, og det har stemt. Ved å veie hestene hver morgen, har vi god kontroll på hestens fysiske form, sier Claire. Hun mener at selv om veiing av hestene kan virke som flisespikkeri, er det dokumentasjon som kan komme til nytte på et senere tidspunkt. - Man lærer hvilken kroppsvekt de ulike hestene konkurrerer best med. Alle detaljer teller om man med en stall med 20 hester skal konkurrere om de virkelig store pengene, understreker Claire, og ler litt av seg selv. - Jeg innser at jeg er over middels interessert i den vitenskapelige biten av treningen. Jeg er den første til å innrømme at tall og statistikk ikke i seg selv er nøkkelen til suksess. Men i kombinasjon med solid hestekunnskap er det gull verdt, sier hun, og forklarer dermed hvordan hun og trenerkjæresten utfyller hverandre med hver sin solide plattform.

Hvert år får Pascal Geslin inn rundt 20 åringer. Når antallet hester på stallen totalt ikke skal ligge på særlig over 20, må han velge seg ut fem, seks som han beholder og satser på. Utvelgelsen baserer seg i stor grad på testene til Claire Leleu. Unghestene trenes jevnlig etter hennes prinsipper. Regelmessig laktat- og pulstesting avdekker hvem som har størst kapasitet. Det veier tungt når treneren skal velge framtidshåp. - Eksteriør, psyke og andre faktorer teller selvsagt også når det gjelder hvem han sitter igjen med, men så langt har tallenes tale vært klar, forteller Leleu ivrig, og klikker seg inn på nok en statistikk i sitt datasystem. De treningsfysiologiske testene av 2-åringer hun har utført på ulike staller, er protokollført og hestene rangert etter testresultat. Siden er deres inntjening i løpsbanen inntil en viss alder registrert. Betegnende nok har de 15 best rangerte hestene i snitt tjent 63 000 euro. De 15 lavest rangerte har skrapet sammen rundt 15 000 euro i snitt. Det ser unektelig ut til at Leleu har et poeng med sine unghesttester!

En særdeles entusiastisk fransk travjournalist, som gjør reportasje samtidig som oss, informerer oss henrykt om at treneren av Nouba du Saptel «never interferred her legs» - aldri forstyrrer bena hennes. Det den velmenende journalist-kollegaen nok ville fram til, er at hoppa aldri er blitt sprøytet (injected) i noen ledd. Det har heller ingen av de andre hestene på stallen. Leleu er kategorisk motstander av leddsprøyting. - Får ikke hestene slitasjeskader når treningen er lagt opp etter ditt system? - Dessverre gjør de det av og til, men skadefrekvensen er lav. Det vet vi skyldes at vi trener hver hest på dens optimale nivå. Trening med pulsmåler gjør at man har kontroll på hvordan hestene tar imot trening, og når de er klare for å øke belastningen. Et eksempel på dette er Padre d´Ostal, forteller Leleu. - Vallaken var skadet i et bein i fjor og fikk helt treningsfri et par måneder. Da man startet opptreningen, gikk ikke alt som på skinner. Vi trente noen uker, men V4-tester underveis viste at han nesten ikke forbedret seg formmessig. Dermed var det helt uaktuelt å øke farten. Etter en ny seksukers periode løsnet det, og hesten viste i treningstestene at han kom i stadig bedre form. - Dermed kunne vi innføre hurtigarbeider. Uten kontroll på treningen med pulsmåler og sammenligning av tester, ville vi nok ha satt ham i hurtigkjøring for tidlig, og sjansen for ny skade hadde vært stor. Den feilen tror jeg mange gjør, poengterer en engasjert Leleu, før hun kommer på at hun må vise oss resultatene av en studie hun har gjort på travhester om nedjogging etter løp. Det vil vi komme tilbake til som egen sak i et senere nummer av TGN.